|
Artrose kommer av at brusket i hestens ledd brytes ned. Den mest kjente formen for artrose hos hest er kanskje spatt, som rammer hasen til hesten. Artrose er vanlig hos sportshester da det ofte kommer av hard belastning over tid. Et team forskere fra SLU og Sahlgrenska Universitetssykehuset har forsket på effekten av å gi cellene glukose. To ulike studier, en med Amerikanske og Belgiske forskere og en annen med Franske forskere har sett på effekten av å behandle artrose med stamceller. Stammceller for å bygge brusk Forskerne bra Belgia og USA undersøkte om stamceller kan påvirke artrose og gjøre hestene mindre halte. Dette med et positivt resultat. Studien ble utført på 12 hester med fremkallet artrose. Dette for å gjøre studien mer troverdig. Resultatet viste at hestene som ble behandlet med stamceller var mindre halte enn de som ikke fikk denne behandlingen. Resultatene gjelder både med og uten bøyeprøve, og hestene som fikk behandlingen var også mindre hovne/fyllt i beina. Hestene ble i etterkant avlivet for at forskerne kunne undersøke leddene. Og de så at hestene som ble behandlet hadde mindre slitasje på brusket. Forskergruppen fra Frankrike studerte om to behandlinger med stamceller hadde en bedre effekt en en behandling. Resultatene viste at etter et halvt års tid etter første behandling hadde hestene som fikk en behandling oppnådd tilnærmet like god effekt som hestene som fikk to behandlinger. Glukose gir energi til cellene Svenskene utførte sin studie i et labratorium med celler fra hesters ledd. På grunn av at de fant ut at cellene tok til seg energi dårligere når de ble inflammert gav de cellene glukose, som er en sukkertype. For å finne ut om det gav de nok energi til å kunne fortsette å bygge brusk. Glukosen ga cellene næring noe som førte til at de kunne danne molekyler til å produsere brusk, slik som hyaluronsyre. Inflammasjonen i leddene minsket også som resultat av at cellene fikk mer næring. Prøv å forebygg Det er viktig for oss hesteeiere å gjøre alt vi kan for å forebygge at artrose oppstår. Dette kan vi gjøre ved å blant annet varme opp hestene våre godt før hard anstrengelse. Det er også viktig å variere treningen og underlaget godt i tillegg til å ri hesten så at den blir symmetrisk og belaster seg likt. Ved å oppdage leddinflammasjon i en tidlig fase og behandle den da kan vi unngå at den utvikler seg til artrose. God utfôring, hovstell og mulighet til å bevege seg fritt ute (OBS! Hesten trenger plass til å kunne bevege seg fritt, ikke bare stå ute) kan også hjelpe for å forebygge artrose.  Referanser:
Broeckx, S.Y., Martens, A.M., Bertone, A.L., Van Brantegem, L., Duchateau, L., Van Hecke, L., Dumoulin, M., Oosterlinck, M., Chiers, K., Hussein, H., Pille, F. & Spaas, J.H. 2019. The use of equine chondrogenic‐induced mesenchymal stem cells as a treatment for osteoarthritis: A randomised, double‐blinded, placebo‐controlled proof‐of‐concept study. Equine Vet J, 51: 787-794. doi:10.1111/evj.13089 Magri, C., Schramme, M., Febre, M., Cauvin, E., Labadie, F., Saulnier, N., François, I., Lechartier, A., Aebischer, D., Moncelet, A. S. & Maddens, S. 2019. Comparison of efficacy and safety of single versus repeated intra-articular injection of allogeneic neonatal mesenchymal stem cells for treatment of osteoarthritis of the metacarpophalangeal/metatarsophalangeal joint in horses: A clinical pilot study. PloS one, 14(8), e0221317. Rotter Sopasakis, V., Wickelgren, R., Sukonina, V., Brantsing, C., Svala, E., Hansson, E., Enerbäck, S., Lindahl, A. & Skiöldebrand, E. 2019. Elevated Glucose Levels Preserve Glucose Uptake, Hyaluronan Production, and Low Glutamate Release Following Interleukin-1β Stimulation of Differentiated Chondrocytes. Cartilage. 2019 Oct;10(4):491-503. DOI: 10.1177/1947603518770256 https://stromsholm.com/dokument/artros-pa-hast/
0 Comments
Av: Sara Lea Svensdóttir Personlig synes jeg at hånden er den viktigeste hjelperen å lære seg å bruke riktig. Først av alt er målet å bruke den minst mulig. Dette er veldig komplekst og krever år med trening. Uansett så er mye av jobben faktisk gjort hvis du bruker hånden korrekt og har den i en riktig posisjon. Først og fremst er deg viktig å være avslappet, myk og fjærende hele veien fra fingertuppene til skuldrene. Slik at signalene dine kommer fra hånden din og ikke hele kroppen. Til å begynne med vil jeg begrunne hvorfor håndens posisjon er så viktig ved å gå inn på funksjonaliteten bakom. Fordi, som med resten av rytterens sits så er det faktisk en grunn til at vi skal holde hånden slik vi skal. I en annen artikkel vil jeg forklare tøyletakene. En knyttneve over og foran salen Dette er hvor du skal plassere hånden når den er passiv. I denne posisjonen er det lett å slappe av i skuldrene og være fjærende i ryggen. Det er også lettere for deg å gi små, følsomme og myke signaler fra denne posisjonen fordi det er lettere for deg å slappe av i alle ledd fra fingertuppene til skuldrene. I tillegg er det også lettere å faktisk ri hesten fram til hånden på en skikkelig måte og du havner ikke like lett i de å dra den til hånden, som vi selvfølgelig ikke ønsker. Du forhindrer også deg selv å støtte hånden på salen eller mot din egen mage eller lår. De sistnevnte er alle posisjoner som gjør deg veldig sterk og ufølsom i hånden og det er vanlig å se disse håndstillingene kombinert med hen hest som brekker av i nakken. Fordi rytteren er så sterk og ufølsom at hesten ikke vil ligge på bittet. Lengden mellom hendene skal også være ca. en knyttneve, men dette kan variere fra rytter til rytter. Du vil få din korrekte avstand ganske naturlig når albuene dine ligger inntil kroppen og er avslappet. Hvis avstanden mellom hendene er for stor og det ser ut som du kjører lastebil vil du bli spent i skuldrene. Det samme gjelder om du har for kort avstand.  Tommelen høyeste punktet Fra tidlig i karrieren blir vi fortalt at tommelen skal være høyeste punktet av hånden. Men hvorfor? For å ha ei fjærende og følsom hånd. Hånden din er mer fjærende oppover og nedover når den er i en stående posisjon. Noe som gjør det lettere for deg å mykt følge hestens bevegelser. Du kan i tillegg gi signaler utover ved å bruke håndleddet ditt på en myk måte. Nå hånden din er liggende kan du bare bruke albuen til å gi denne typen av signaler. Og du blir ikke like fjærene i bevegelsene dine opp og ned i håndleddet. Det er også viktig at du holder håndleddet aning buet utover. Dette for å holde det mykt og fjærende når du gir signaler. Albuene inntil kroppen Hovedgrunnen for at du skal ha albuene inntil kroppen er for å være avslappet og fjærende i skuldrene. Fordi når du kommer ut med albuene så blir du stiv i skuldrene og ruller dem fremover. Om då skal prøve å trekke de bakover vil du bare bli stiv i ryggen også. Skuldrene bak Du skal holde skuldrene bak i en avslappet posisjon av mange grunner. Det er essensielt for balansen din og det åpner luftveiene dine som igjen gjør det letter for deg å puste gjennom hele kroppen din. Det får også tøyletakene dine til å bli mykere, mer følsom og at de kommer fra hånden og ikke hele kroppen. Prøv det selv; sitt ned med hånden din i en riktig posisjon men skuldrene for langt fram. Gi et ledende tøyletak utover ved å vippe hånden utover. Kan du føle at du bøyer deg litt innover med overkroppen? Dette gir konsekvenser for sete-hjelperen din og du vil fordele vekten din ujevnt på setebenene og i stigbøylene. Så ruller du skuldrene dine mykt bakover. For å kontrollere at de er er i riktig posisjon kan ta et dypt pust og kjenne om luftveiene dine er åpne. Er de ikke det er skuldrene dine for langt frem eller spent bakover. Prøv å gi det samme tøyletaket når du har funnet riktig posisjon. Kjenner du at du lettere sitter i balanse? Rett linje fra albuen For å ha en så komfertabel hånd som mulig for hesten din er det viktig å ha en rett linje fra albuen gjennom hånden og tøylen til bittringen. Dette kommer ofte automatisk med en fjærende hånd i en korrekt posisjon, men krever faktisk også en god del kjenremusklatur hos rytteren. Dette fordi du må holde deg selv oppe og i balanse og ikke støtte deg på tøylene. Dette er også en viktig del av "the circle og aids" som holder energien gående gjennom hesten og rytteren og får ting til å se harmonisk ut. Hvor viktig er egentlig posisjonen til hestens hode når vi rir den? Og hvor mye har den å si for hvordan resten av hestens kropp jobber. Er hodets posisjon en konsekvens av hvordan bruker resten av kroppen eller er hvordan resten av hestens kropp jobber en konsekvens av hvordan hodet holdes? Hodet veier mye Det som er viktig for oss å forstå om betydningen av hestens hodeposisjon i ridningen er at hodet er forholdsvis stort og tungt i tillegg til at det bæres på en lang hals. Dette gir også hodet en vektstangseffekt og posisjonen av halsen og hodet har derfor mye å si for hvor tungt hodet er - og hvordan denne vekten balanseres. Noe som selvfølgelig er en viktig brikke i hestens totale balanse og bæring. Vektstangprinsippet går ut på at en last (hestens hode) blir tyngre jo lengre ut fra aksen (der halsen går over til kropp) den er plassert. Et kjent eksempel for å forklare dette er barn på en svinge. Der det letteste barnet plasserer seg lengre ut på stangen og det tyngste lengre inn for å oppnå likevekt. Det lette barnet vil bli tyngre lengre ut på svingen og deg tyngre barnet vil bli lettere lengre inn på svingen.  Sett at begge objektene veier det samme vil objektet t.v veie mer på denne stangen fordi den er plassert lengre ut fra aksen. Dette vil ta altså si at om hesten bærer hodet sitt langt fra kroppen vil vekten på hodet øke. Og siden hodet er plassert ved frambeina vil dette føre til økt vekt på dem. Og motsatt om hodet plasseres slik at det kommer nærmere kroppen. F.eks halsen høyes eller kortes sammen. Hodets innvirkning på ryggen Betydelsen av hodets posisjon er mer kompleks en beskrevet over. Fordi det er ikke bare fysiske lover som spiller inn. Hesten er et levende individ og da spiller biomekanikk en stor rolle. Hodets posisjon har nemlig en ganske viktig sammenheng med ryggens bevegelighet. Noen vil si at hodets posisjon innvirker direkte på ryggens. Dette stemmer ikke, men den har en indirekte virkning. Den direkte sammenhengen hodets posisjon har med ryggen omhandler ryggens bevegelighet. Ryggens muskulatur har en stor rolle i å beskytte ryggen fra utvendig trauma. Dette gjør den ved å spenne seg, som gir bivirkninger på ryggens bevegelighet. Uansett om ryggen til hesten ikke er særlig mobil vil vi opprettholde den graden av bevegelighet som er mulig. Dette er ryggkotenes evne å rotere om seg selv. Og kan bare oppnås om hesten slapper av i ryggmuskulaturen.  Illustrasjon som viser ryggvirvlenes bevegelse. Bevegelsen er roterende. Avslapping i ryggmuskulaturen og hodets posisjon har - spesielt på den utrente hest - en sterk sammenheng. Derfor vil vi gjerne la hesten gå i endte en lang og lav, lang og rund eller lang, men ikke lav form. En lang, delvis rund men ikke lav form. En fin form for å styrke denne unghesten og tillate den å bevege på ryggen. Legg merke til hvordan hesten høyre manken og ikke er såframtung for å være i en forholdsvis lang form. Korelasjon med hestens mentale tilstand En norsk studie gjort for å kartlegge visse fordeler med lang og dyp form viser at lav hodehøyde i trening har en sammenheng med en positiv mental tilstand. Samme studie vier også at en god mental tilstand har en positiv effekt på kvaliteten av gangartene. Om en ser på hvor jevne, symmetriske og rytmiske bevegelsen i gangarten er. I tillegg til anstrenging og flyt. Viktig del av løsgjordeheten Kan vi ri en hest løsgjord som ikke er avsennt og har ettergitt i nakken? Nei, det kan vi ikke. Løsgjordhet er nemlig komplekst og omhandler både hele hestens kropp og mentale tilstand. Ikke bare er det uhyre vanskelig å få en hest som er stiv i nakken til å være myk i kroppen, men om du mot formodling skulle få dette til er hesten din ikke løsgjort før hele kroppen er myk og smidig. En del av en større kompleksitet Posisjonen av hestens hode er en viktig del av ridningen, men vi må samtidig være bevisste på at dette er en del av et større bilde og at det ikke burde være ditt eneste fokusområde som rytter. På andre siden er det veldig viktig å påpeke at hodets posisjon spiller så stor rolle som det gjør og at hvis du som rytter fokuserer bare på resten av hestens kropp gjør du det vanskelig for deg selv og ridningen din vil mangle resultater. Jeg vil avslutte med å påpeke nettopp dette i en enkel setning: hvordan hesten bruker hodet er en viktig del i ridningen og burde legges vekt på, men det er alltid viktig å være bevisst på hvordan hesten bruker resten av kroppen sin. Det skal også nevnes at artikkelen tar for seg korrekte hodepossisjoner. Avvikende hodepossisjoner og konsekvensene av disse får eventuelt bli en annen artikkel Referenser:
http://www.horsetalk.co.nz/2013/02/26/stretching-and-relaxation-myths-and-reality/#axzz48FqGxu19 http://www.horsetalk.co.nz/2013/09/04/stretching-neck-fairytale-reality/#axzz48FqGxu19 http://scienceofmotion.com/documents/mechanoresponsiveness_20.html, https://sportshest.no/nyheter/351/2016-05-15/nytt-studie-lang-og-typ-rideform-har-flere-positive-effekter-pa-hesten Vi liker å tro at vi er spesielle for hesten vår og at den foretrekker oss ovenfor andre. Det ønsker vi i hvert fall. Kanskje er det fordi vi elsker den og ønsker att denne kjærligheten skal være gjensidig. Og det føles kanskje noen ganger ut som at hesten din bryr seg mer om deg en andre, fremmede mennesker? Det kan stemme ganske godt. Det er nemlig gjort forskning på om hester kan kjenne igjen individer fra andre arter. I dette tilfellet mennesker. De et allerede bevist at dyr kan kjenne igjen medlemmer av deres egen art eller veldig lignende arter. Men dette er den første studien som undersøker om dyre faktisk kan kjenne igjen individer fra en art som er veldig ulik dens egen. Hestene ble introdusert for to mennesker; en helt fremmed og deres egen eier. I tillegg ble de eksponert for stemmene til disse menneskene. Det ble blant annet målt hvor mange ganger hesten så på hver person og hvor lenge de så på personen. Resultatene var tydelige når eieren sto på høyre side; hestene så oftere og lengre på eieren sin da.Når eieren stod på venstre side ble resultatene mellom eieren og den fremmede mye likere. Dette gav likevel ingen større påvirkning på resultatet da hestene gjennomsnittlig gav deres egen eier mer oppmerksomhet.  Temaet om hvordan rytterens vekt påvirker hesten er hardt diskutert. Tidligere studier har vist om rytteren veier mer enn 20% av hestens totalvekt så øker nivåene av melkesyre hos hesten og pulsen øker. Men det snakkes uansett om at vekt ikke er alt og at faktorer om balande, symmetry og motorikk spiller inn. Mange tror nemlig at disse faktorene har mye å si og at en balansert, symetrisk og mobil rytter som veier mer er bedre enn en ubalansert, usymetrisk og lite mobil lett rytter. En ny, stor dansk forskning har nettopp tatt for seg dette temaet. Hvor mange ryttere har fått ri deres egne hester med og uten vektvest. Vektvesten hadde for øvrig 25% ekstra vekt en rytteren. Altså hestene fikk gå med 25% mer ryttervekt enn de var vandt med. Resultatene viste at hestene fikk ikke noen betydelig økning av stresshormonet kortisol eller noen økt puls når rytterene hadde på seg 25% ekstra vekt. Bevegelsene til hestene var heller ikke merkverdig endret. Forskerne ville også finne ut hvordan symetrien, balansen og bevegeligheten i hoftene til rytterne påvirket hestene. Symetrien ble målt med at rytterne sto med føttene på hver sin badevekt, Balansen og mobiliteten ble testet på en fitnessball. De foreløpige resultatene av disse målingene viser at disse faktorene har en større betydelse for hestens velferd under ridning enn rytterens fekt. Hestene til rytteren som kom dårlig ut av målingene viste en høyd puls og større grad av konfliktoppførsel.  At hester er sosialt intelligente dyr er ingen hemmelighet og det er ganske hett for forskere å finne ut mer om deres sosiale intelligens. En studie fra Universety of Sussex gir oss funn om hvordan hester kan forstå og ikke minst huske våre ansiktsuttrykk. Studien er ganske enkel og lett forståelig. Hestene som ble brukt ble vist bilder av mennesker med forskjellige ansiktsuttrykk. Senere samme dag fikk hestene møte menneskene, men menneskene hadde da et nøytralt ansiktsuttrykk. Likevel reagerte hestene med stress eller frykt når de møtte menneskene som hadde vist sinte uttrykk på bildene. "Det vi har kommet frem til er at hester ikke bare kan lese menneskelige ansiktsuttrykk, men også kan huske den tidligere sinnsstemningen vår når de ser oss senere samme dag - og at de endrer sin oppførsel utifra dette. Altså hester har hukommelse for uttrykk" skriver lederen for forskningen Professor McComb. Menneskene som var med i studien visste heller ikke hvilket ansiktsuttrykk hestene hadde sett. Dette for å forhindre att eventuellt slik kunskap kunne påvirke menneskenes ansiktsuttrykk under møtet med hestene. Hestene reagerte heller ikke på samme måte med mennesker de ikke hadde sett bilder av før.  #1 Hodets posisjon har mye å si for tyggingen Hvordan hesten holder hodet sitt har mye å si for tyggemønsteret. Helst skal hesten spise fra en naturlig stilling, nemlig bakken. Da kommer over- og underkjevens tenner mitt over hverandre. #2 Melketennenes utbytting Hesten blir født med 12 kinntenner. Fra den er 1 uke til 6 måneder kommer framtennene ut (12 stykker). Alle av de nevnte tennene byttes ut når hester er mellom 2,5 og 4,5 år gammel. I tillegg får hesten de resterende 12 kinntennene når den er mellom 1 og 3 år gammel. Disse byttes ikke ut. #3 Følg med på unghesten Det anbefales att du gjør en undersøkelse av hestens munn når den omtrent 2 år gammel. Sinden hesten da ikke har mistet melketennene siden går det å få en aning om hvordan hestens bitt er. Fram til hesten er 4,5 år gammel mister den sine melketenner. Dette kan derfor være en periode hesten kan være påvirket av dette. Men det er individuellt hvordan de reagerer. #4 Variasjon er bra for hestens munnhelse Det er en fordel for hestens munnhelse å variere hodelag, nesereim og bitt. Da unnviker du at trykket alltid kommer på samme plass. Det er også en fordel å ri med bittløst en gang i blandt. #5 Ikke spenn nesereima for stramt En for stram nesereim kan gi sår i slimhinnene på innsiden av hestens kinn. Dette er en av de mest utbredte munnhelse-plagene hos hester.  Referanser:
Distriktsveterinärena Sverige Forskningsinstituttet INRA i Frankrike gjorde en studie for å kartlegge hvilke faktorer som kan gjøre livet på boks bedre for hesten. Resultatene var skuffende. Som studier har vist før er utegang uten tvil det beste oppstallingsmåten for hestens velbefinnende og helse. Alikevel er det fortsatt mest populært å ha hesten opstallet på boks. Dette var grunnen til at de frankse forskerne ville finne ut om det gikk å forbedre situasjonen til hester på boks. Så på oppførsel og 12 ulike faktorer Studien ble gjennomført på hele 187 hester over 50 dager. Forskerne samlet inn data om 4 ulike typer oppførsel og 12 faktorer som de trodde kunne påvirke dette. Oppførselene de så på var steretypier (uvaner), aggresjon mot mennesker, stressrelatert oppførsel og likegyldighet. De tre første er velkjent og allment kjent som resultat av misstrivsel. Sistnevnte oppførsel derimot har ikke fått like stort fokus, men er en bevist oppførsel hos spessiellt hester oppstallede på boks. De faktorene som forskerne undersøkte om kunne gi effekt var ulike former for underlag i boksen, tilgang til vindu, fôringsvaner og hvor mye hesten ble brukt samt hvilken disiplin hesten ble brukt til. Lite effekt Få av de 12 faktorene som forskerne studerte hadde synlig effekt på hestene. Alikevel så de en liten positiv effekt på tra av de. Dette var Halm sto underlag, tilgang til vindu som kan åpnes samt et kosthold med lite kraftfôr. Men forskerne påpeker at det viktigste resultatet fra studien er at få faktorer ga ingen resultat på hestenes oppførsel. Da spessielt på likegyldighet og stress. Mer tid i boks gir økt grad av likegyldighet Forskningen viste også at desto lengre tid hesten tilbragte i boksen desto større var sjansen for at hesten "stengte av" og ble likegyldig. Denne typen av oppførsel viste seg også i en større grad hos hester mellom 16 og 20 år. I Forskerne skriver at fri bevegelse, sosial kontakt med andre hester samt nok grovfôr så ofte som mulig er essensiellt for hestens velferd.  Referanser:
Ruet, A.; Lemarchand, J.; Parias, C.; Mach, N.; Moisan, M.-P.; Foury, A.; Briant, C.; Lansade, L. Housing Horses in Individual Boxes Is a Challenge with Regard to Welfare. Animals 2019, 9, 621. Det var Hippson som først omtalte saken. En ny undersøkelse viser hvor ofte det er ok å trene unge føll uten at de får adferdsproblemer. Undersøkelsen er gjort av en gruppe australske og new zeelandske forskere på føll under 8 uker. Undersøkelsen viser at føllene ikke burde trenes mer en 2-3 dager i rad før de får en fridag. Det var til sammen 20 føll med i undersøkelsen og de ble trent i grunnleggende håndtering som å gå frem og stoppe i grime. De ble trent i alt 7 dager og treningsøktene varte opp til 25 minutter hver, avhengig av hvor dyktig føllet var. Føllene ble delt opp i to grupper. En gruppe der de fikk fri etter to dagers trening. Altså dag 3 og 6. Den andre gruppen fikk fri etter fire dager i trening. Uansett treningsplan viste føllene like stor fremgang i treningen. Men det forskerne lå merke til var at føllene som ble trent i fire dager før de fikk fri bet i en større grad enn de som fikk fri etter to dager i trening. Bitingen forekom i høyeste grad på den fjerde treningsdagen. Forskerene mener adferden kan komme som et tegn på stress. Forskerene sier at de er meget overrasket over resultatet og at hvis du ønsker å etablere et godt forhold med føllet ditt må du være obs på dens kognitive evner og begrensninger. Undersøkelsen viste også at adferden ikke kom til syne med føll over 8 uker.  #1 Stort luftvolum gir bedre luft Mange tror at en stall med høyt tak og stort luftvolum vil ha god luft nesten uansett. Dette stemmer ikke. Det er høy luftfuktighet og/eller mye partikler som gjør luften i en stall dårlig. I en stall med stort luftvolum vill det ta lengre tid for å få en høy konsentrasjon av fukt og partikler i luften, men luften vil fortsatt bli dårlig uten en bra ventilasjon. #2 Det skal ikke være drag i en stall Drag (en luftstråle som er kallere en omgivelsene) kjennes ofte ubehagelig for mennesker, men for hester som er pelskledde er det en annen ting. De har også større musklemasse og høyere blodgjennomstrømning en mennesker. Svette hester søker ofte til vindfulle plasser for å tørke, derfor kan drag i en stall hjelpe hestene å tørke på en bedre og mer naturlig måte. Men, det finns et men; pass på at draget ikke kjøler ned en muskel lokalt.. Det kan gi en negativ effekt når muskelen skal jobbe. #3 Hester blir roligere av å stå boks skjermet fra andre hester Hester er flokkdyr og trenger mye sosial kontakt, de er skapt for å stå med andre hester. I tillegg er de steppedyr som føler seg trygge når de har en stor og oversiktlig plass. Om hesten er urolig i boksen vil det hjelpe svært lite med en skjermet boks med høge vegger. Det vil føre til stress og kan gi uvaner (stereotypier). Derfor er en åpen stall, men minimal mengde gitter og ikke for høye boksvegger en god løsning for at hesten skal få så god sosial kontakt som mulig i tilegg til å kunne ha god oversikt over området. #4 Det er mulig å ha varmt i stallen uten å ha dårlig luft Mange vill ha det varmt i stallen fordi det er behagelig for oss mennesker. Men i realiteten er det vanskelig å ha en varm stall om man skal ventilere nok. i tillegg til at det er uhyre dyrt. Om du skal ha varm stall skal du ikke gjøre dette:
Husk på at hestene er mye mer følsom enn oss til dårlig luft. Om du kjenner en forskjell på luften inne og ute kjenner hesten din det mye mer. I tillegg er hestene pelskledde (om ikke så ofte kledd i dekken) og er ikke like følsom til kulde enn oss. Dekk heller vannrørene med varmekabler om du er redd for at det fryser. #5 Kalk i boksen gir mindre ammoniakk. Mange som kjøper in kalk i dyre dommer for å legge i bunnen på sitt talle/bedd for å unngå ammoniak. Dette er en svært dårlig ide da mengden ammoniakk øker i tiss med høyt PH . Kalk er basisk altså det har høy PH og øker mengden ammoniakk ( ved temperatur over 5 grader). Ønsker du mindre ammoniakk burde du heller tilsette torv som er surt.  |
OM VÅRE ARTIKLER
Vi vil tilby deg gode, aktuelle artikler med kunnskapsrike forfattere eller som gir deg ny forskning. Her finner du pålitelig kunnskap. Kategorier
All
ØSKER DU Å SKRIVE EN ARTIKEL?
Ta kontakt på e-post: post.epona.academy@gmail.com
Arkiv
April 2020
|
RSS Feed
