Vi liker å tro at vi er spesielle for hesten vår og at den foretrekker oss ovenfor andre. Det ønsker vi i hvert fall. Kanskje er det fordi vi elsker den og ønsker att denne kjærligheten skal være gjensidig. 

Og det føles kanskje noen ganger ut som at hesten din bryr seg mer om deg en andre, fremmede mennesker? Det kan stemme ganske godt. Det er nemlig gjort forskning på om hester kan kjenne igjen individer fra andre arter. I dette tilfellet mennesker. 

De et allerede bevist at dyr kan kjenne igjen medlemmer av deres egen art eller veldig lignende arter. Men dette er den første studien som undersøker om dyre faktisk kan kjenne igjen individer fra en art som er veldig ulik dens egen.

Hestene ble introdusert for to mennesker; en helt fremmed og deres egen eier. I tillegg ble de eksponert for stemmene til disse menneskene.

Det ble blant annet målt hvor mange ganger hesten så på hver person og hvor lenge de så på personen. Resultatene var tydelige når eieren sto på høyre side; hestene så oftere og lengre på eieren sin da.Når eieren stod på venstre side ble resultatene mellom eieren og den fremmede mye likere.
​
Dette gav likevel ingen større påvirkning på resultatet da hestene gjennomsnittlig gav deres egen eier mer oppmerksomhet.

Temaet om hvordan rytterens vekt påvirker hesten er hardt diskutert.  Tidligere studier har vist om rytteren veier mer enn 20% av hestens totalvekt så øker nivåene av melkesyre hos hesten og pulsen øker.

Men det snakkes uansett om at vekt ikke er alt og at faktorer om balande, symmetry og motorikk spiller inn. Mange tror nemlig at disse faktorene har mye å si og at en balansert, symetrisk og mobil rytter som veier mer er bedre enn en ubalansert, usymetrisk og lite mobil lett rytter.

En ny, stor dansk forskning har nettopp tatt for seg dette temaet.  Hvor mange ryttere har fått ri deres egne hester med og uten vektvest. Vektvesten hadde for øvrig 25% ekstra vekt en rytteren. Altså hestene fikk gå med 25% mer ryttervekt enn de var vandt med.

Resultatene viste at hestene fikk ikke noen betydelig økning av stresshormonet kortisol eller noen økt puls når rytterene hadde på seg 25% ekstra vekt. Bevegelsene til hestene var heller ikke merkverdig endret.

Forskerne ville også finne ut hvordan symetrien, balansen og bevegeligheten i hoftene til rytterne påvirket hestene.  Symetrien ble målt med at rytterne sto med føttene på hver sin badevekt, Balansen og mobiliteten ble testet på en fitnessball. 

De foreløpige resultatene av disse målingene viser at disse faktorene har en større betydelse for hestens velferd under ridning enn rytterens fekt. Hestene til rytteren som kom dårlig ut av målingene viste en høyd puls og større grad av konfliktoppførsel.

At hester er sosialt intelligente dyr er ingen hemmelighet og det er ganske hett for forskere å finne ut mer om deres sosiale intelligens. En studie fra Universety of Sussex gir oss funn om hvordan hester kan forstå og ikke minst huske våre ansiktsuttrykk.

Studien er ganske enkel og lett forståelig. Hestene som ble brukt ble vist bilder av mennesker med forskjellige ansiktsuttrykk. Senere samme dag fikk hestene møte menneskene, men menneskene hadde da et nøytralt ansiktsuttrykk. Likevel reagerte hestene med stress eller frykt når de møtte menneskene som hadde vist sinte uttrykk på bildene.

"Det vi har kommet frem til er at hester ikke bare kan lese menneskelige ansiktsuttrykk, men også kan huske den tidligere sinnsstemningen vår når de ser oss senere samme dag - og at de endrer sin oppførsel utifra dette. Altså hester har hukommelse for uttrykk" skriver lederen for forskningen Professor McComb.

Menneskene som var med i studien visste heller ikke hvilket ansiktsuttrykk hestene hadde sett. Dette for å forhindre att eventuellt slik kunskap kunne påvirke menneskenes ansiktsuttrykk under møtet med hestene. Hestene reagerte heller ikke på samme måte med mennesker de ikke hadde sett bilder av før.

Forskningsinstituttet INRA i Frankrike gjorde en studie for å kartlegge hvilke faktorer som kan gjøre livet på boks bedre for hesten. Resultatene var skuffende.

Som studier har vist før er utegang uten tvil det beste oppstallingsmåten for hestens velbefinnende og helse. Alikevel er det fortsatt mest populært å ha hesten opstallet på boks. Dette var grunnen til at de frankse forskerne ville finne ut om det gikk å forbedre situasjonen til hester på boks.

Så på oppførsel og 12 ulike faktorer
Studien ble gjennomført på hele 187 hester over 50 dager. Forskerne samlet inn data om 4 ulike typer oppførsel og 12 faktorer som de trodde kunne påvirke dette.

Oppførselene de så på var steretypier (uvaner), aggresjon mot mennesker, stressrelatert oppførsel og likegyldighet. De tre første er velkjent og allment kjent som resultat av misstrivsel. Sistnevnte oppførsel derimot har ikke fått like stort fokus, men er en bevist oppførsel hos spessiellt hester oppstallede på boks. 

De faktorene som forskerne undersøkte om kunne gi effekt var ulike former for underlag i boksen, tilgang til vindu, fôringsvaner og hvor mye hesten ble brukt samt hvilken disiplin hesten ble brukt til.

Lite effekt
Få av de 12 faktorene som forskerne studerte hadde synlig effekt på hestene. Alikevel så de en liten positiv effekt på tra av de. Dette var Halm sto underlag, tilgang til vindu som kan åpnes samt et kosthold med lite kraftfôr.

Men forskerne påpeker at det viktigste resultatet fra studien er at få faktorer ga ingen resultat på hestenes oppførsel. Da spessielt på likegyldighet og stress. 

Mer tid i boks gir økt grad av likegyldighet
Forskningen viste også at desto lengre tid hesten tilbragte i boksen desto større var sjansen for at hesten "stengte av" og ble likegyldig. Denne typen av oppførsel viste seg også i en større grad hos hester mellom 16 og 20 år.

I Forskerne skriver at fri bevegelse, sosial kontakt med andre hester samt nok grovfôr så ofte som mulig er essensiellt for hestens velferd.