Hester er fantastiske dyr og kan alltid lære seg nye ting! Det er allikevel noen ting du burde vite om hestens evne til innlæring slik at du kan optimere treningen med din hest.
​

For å oppnå best mulig innlæring er det viktig at du er klar over hvordan omgivelsene påvirker hesten. Prøv alltid å begynne en plass der hesten er trygg og avslappet med så få distraksjons-moment som mulig. En ridehall eller en rundkoral med vegger er flotte steder å begynne slik trening på. 

Når hesten har lært seg nye signaler et trygt miljø kan du finne andre plasser med noen distraksjons-moment hvor du kan øve på samme signaler. I nærheten av andre hester, barn eller hunder er noen eksempler.
​

Hester har et fantastisk langtidsminne, de husker hvilke følelse visse plasser, ting eller lukter gir. Dette på både godt og ondt. Om en hest har en dårlig opplevelse med en plass, en ting, en lukt, en øvelse, et signal eller et menneske vil den bli stresset i omgang med dette. Hesten vil tenke på og flykte og det vil være veldig vanskelig og lære hesten noe.

Hvis du skal prøve å rette opp i en slik trauma må du ha veldig mye tålmodighet. I tillegg må du ALDRI forsterke hestens traumatiske minner med denne plassen/tingen.
​

Akkurat som mennesker finner hester trygghet i ​tydelighet og struktur. Tydelige grenser er viktig for at hesten skal høre etter deg og ikke bare sin egen vilje. Noe som var galt i går kan ikke være greit i dag og vise versa.

Vær også obs på hvordan du selv reagerer i ulike situasjoner. Om du en dag er trøtt og den andre dagen er irritert påvirker dette hvordan du reagerer ulikt og kan skape forvirring hos hesten som igjen fører til at du blir en ustabil og igjen utrygg leder.
​

Når du belønner en hest for en ønsket adferd er det viktig at du belønner den tydelig og på riktig tidspunkt. Vi kan ikke fortelle hesten at "denne belønningen får du nå fordi du gjorde en fin volte for 15 minutter siden". Belønningen må komme med en gang. Å oppheve presset, et rosende ord, en klapp eller en godbit er eksempler på belønninger. Belønne hesten din så ofte som mulig, førstnevnte belønningmetode er kjempefin for å gi små, men viktige belønninger.

Det å kunne forstå hestens kroppspråk godt er en forutsetning for at du skal kunne kommunisere med hesten din på best mulig måte. Det legges ofte stor vekt på hva du som hesteeier skal gjøre for å oppnå den kjemien du ønsker med din hest, men det vi glemmer er at for å oppnå en god kjemi er det viktig med en dialog mellom hest og menneske ikke en monolog der mennesket bare kommuniserer med hesten. Derfor er det viktig for deg å kunne lese av hva hesten din sier - og det skjer stort sett via kroppsspråket.
​

Mange lærer at hesten kommuniserer med ørene. For eksempel at en hest som har ørene bakover er aggressiv eller irritert og at en hest som har ørene fremover er glad og oppmerksom. Dette er slettes ikke feil, men ørene er bare en liten del av hestens kroppspråk.

Hesten bruker nemlig mange andre kroppsdeler for å kommunisere, om man er trener øyet sitt kan man faktisk se att hesten bruker hele kroppen. Ansiktsuttrykk (øyne, nese, mule), hodestilling, frembein, bakbein og hale i tillegg til ørene er noen av de kroppsdelene man kan se tydeligst hestens kroppsspråk på. 

​Det høres kanskje litt manipulerende, men hester er veldig intelligente og kan få oss til å gi de den responsen de vil ha, veldig likt hunder. De lærer seg fort at en type oppførsel kan føre til noe positivt, noe de ønsker. For eksempel at de løfter hodet opp og frem, spisser ørene og ser forventningsfullt på deg med store øyner, mange av oss kan ikke motstå dette søte, forventningsfulle kroppspråket og finner fort frem noe godt. Dette er bare et eksempel og det finnes mange av de. Hesten finner også fort ut hva som funker for nettopp deg og bruker det til å oppfylle deres ønsker i den grad de får lov til. 
​

Det er gjort studier om nettopp dette i Storbritannia der en gruppe hester ble fôret av en gruppe fremmede damer. Damene var ca. like høy og hadde like klær, men hadde ulikt kroppspråk. Noen var tydelig dominant; strekte seg godt, hadde brystkassen frem og gjorde seg bredere både med hender og føtter. De andre var mer underordnet i kroppspråket, gjorde seg mindre og hadde kroppsdelene mer samlet. Hestene fikk så, i fire forsøk, velge hvem av av de de foretrakk. Det ble de som hadde et underordnet kroppspråk. Ikke så rart kanskje? De underordnede virket sikkert mindre truende for hestene.